Let me go home this year! ( Maria Mena- Home for Christmas) Fin sang. Fin høst. Fine folk. Jeg er rett og slett veldig fornøyd med denne høsten. MYE bedre enn forrige høst. Jeg har lært meg å være student, og ikke minst har jeg lært meg å være meg selv. Jeg har fått mye bedre selvtillit, og jeg vet godt hvorfor.
Ikke minst jeg skal på utveksling. Noen av mine venner kaller meg tøff, og jeg bare ler. Anette tøff? Nei, kall meg tøff når jeg er i Tyskland, da flirer jeg nok ikke. Da skal jeg være stolt over meg selv. Stolt over at jeg følger drømmene mine. At jeg faktisk tørr å utfordre meg selv som person. Det er lov å drømme. Stemmer. Ikke glem det. Tenk hvor fantastisk det er når drømmene dine kommer i oppfyllelse.
Men nå, er det bare er bare 17 dager igjen til juleferie. Herlig. Jeg gleder meg til å treffe de fine vennene mine hjemme i Tromsø. Men aller først må jeg bli ferdig med eksamene, og ikke minst stå på alle sammen. Stryker jeg på en kan drømmen om Tyskland plutselig være over. Og da faller nok min verden i grus, så jeg skal gjøre alt de neste 17 dagene for at det ikke skal skje. Jeg er klar for å gjøre mitt beste :)
Jeg har laget 17 bakgrunner, til iphonen med bildet ovenfor. En for dag. Ja, du forstår poenget. Smart ja. Svært!
Det er forresten svært kaldt i Alta, ifølge veldig mange på facebook. Anette har kjøpt seg dunjakke. Slutt å klag over -20. Det er trossalt Finnmark!
Ønsk meg lykke til. Jeg trenger det nok. Men uansett, juleferie blir det! Jeg er klar for nerdehelg!
Beklager for dårlig blogging. Men som nevnt i tidligere innlegg: Jeg har trossalt et liv! (helt sant, lissom) Et liv med skuffelser, dårlige venner, eksamensangst, osv osv.. Ja, jeg er skuffet. Det verste er at jeg faktisk har det flott. Jeg overlever. HALLO. Jeg har opplevd mye verre, men ikke helt det man forventer når man er kommet på høgskole-nivå! Det er kanskje det verste. Gud, jeg hater fjortiser.. men det er en annen sak! Men tilbake til barnehage-nivået: Til syvende og sist handler det om respekt! Respekt for sine "venner"!
Jeg kunne sikkert skrevet en bok om alle skuffelsene jeg har opplevd. "Det står sikkert SKUFF MEG i pannen", sier Anette, på en trist dag. Stakkars Anette.. uff.. uff.. Nei, nå går jeg å dør.. uffhamei altså. Dialekt: Nei, æ går å dør! Nei, ikke bokstavelig talt, men innvendige kjennes det ut som hver celle i kroppen sakte, men sikkert tar kvelden hver eneste gang jeg opplever å bli skuffet. Og hvilket liv er det? Et liv uten respekt. Og vet du hvorfor? Fordi folk er så jævlig selvopptatte, barnslige og hjerteløse! Sorry, viss jeg er litt for kvass, men hvem bryr seg? Sist jeg sjekket, så vokser ikke venner på treer. Men en ting er sikkert: De dårlige eplene treffer bakken en dag, og jeg gidder iallefall ikke å plukke dem opp!
Nei, jeg tar selvfølgelig ikke alle under en kam! Jeg har noen fantastiske venner som aldri skuffer meg. TAKK FOR DET! Dere er flotte :D :D
Av og til vil jeg bare dø. Uff, jeg skal aldri drikke mer. Søndagens mest brukte setning var: Æ vil dø! ( se det for deg. Jeg ligger på sengen å banker puten hardt i hodet på meg selv, mens "æ vil dø" går på repeat. Kanskje du kjenner deg igjen?) Men nei, jeg døde ikke. Jeg trente bort fyllesyken, hørte på deprimerende musikk og lå langflat på sengen i håp om at det hele hadde bare vært en drøm! Ja, det er faktisk lov å drømme.. men Anette? Det finnes faktisk en virkelighet!
Denne helgen vært ganske genial. Jeg har gjort akkurat det jeg ville. En avslappende og pleiende helg, om man kalle det slikt. Skaffet meg ny energi, og er klar for å gripe den harde hverdagen. Det kommer til å skje masse den siste måneden, så det er bare å stå på for å klare målsettningene og drømmene sine. Det nytter aldri å gi opp. Ny dag, nye muligheter heter det.
